Gymbold – den intelligente krop


Jeg har fått ny kontorstol. Egentlig er jeg litt i tvil om den kan defineres som det, men den gjør iallefall den nytten. Og neida, sjefen min er ikke en gjerrigknark som ikke unner meg et skikkelig sitteredskap, tvert imot…og den gamle stolen min funker helt fint, den er ikke nevneverdig dårlig å sitte i heller. Den lille tida jeg sitter. På rumpa.En av mine kolleger, med en rygg som er tilsvarende kranglete som min, hadde nemlig hørt fra pålitelig hold, (les:fysioterapaut), at man kan styrke endel muskelgrupper i ryggen ved å erstatte kontorstolen med en såkalt Yoga-ball. Og siden apparaturet er ganske rimelig å anskaffe ble prosjektet godkjent med en gang.

Og jeg avgårde til OBS etter jobb for å kjøpe ball. Jeg var så heldig at jeg fant en ekspeditør, og valgte selvfølgelig den største. (Ballen altså.) Inni eska skulle det etter sigende også være en pumpe (veldig nødvendig) og også en masse annet utstyr som virket helt overflødig.

Dagen etter åpnet jeg boksen og dro alle remediene utover skrivebordet mitt. Jeg er ikke verdens mest ryddige person og oppbevarer til en hver tid en masse rekvisita i kontorbåsen min…men nå begynte sannelig jeg også å synes at utvalget var blitt litt vel aparte. En sammenbrettet ball av mistenkelig karakter og lettere klebrig konsistens, en boks nøtter, en mikroskopisk pumpe, en Jotun fargevifte, ett sett håndtak med strikk i, en treningsmatte, en vaskeklut, (som faktisk fulgte med ballen!), en dusjgele, en DVD på dansk, en pose tagliatelle og en fett-scanner! Angst! Hvorfor skal fettet mitt scannes? Jeg skal jo bare sitte!

Jeg pumpet i over 15 minutter uten at ballen oppnådde ønsket størrelse. Kollegaen i den borteste båsen stusset over at måsen skreik så fælt ute, til jeg fant det rimelig å informere ham om at det ikke var fjærkre, men derimot pumpa mi. Jeg ga opp prosjektet da armene mine begynte å skrike de også, og forlot skuffet åstedet uten å ha fått prøve nyanskaffelsen.

Men da jeg morgenen etter kom durende inn døra til kontoret møtte ballen meg i døra, stor og spenstig og spretten! Hva hadde skjedd! Hvordan kunne den ha antatt sånne dimensjoner over natta! Jeg satte meg forsiktig ned og holdt meg for sikkerhets skyld godt fast i bordkanten mens jeg sparket fra med beina.

Weeeeeeeeeeeeeeeeee!!! Artiiiii!!! Hvorfor er det ikke håndtak på den…tenk for et fint leketøy…sprette om kapp på kontoret! Eller på fest! Det ble sannelig store baller i lufta den dagen.

For øvrig en veldig kreativ morgen, men det kan noen andre fortelle om. Ting er ikke alltid som de ser ut til å være. Og for ordens skyld så kan jeg vel avsløre at spensten som oppsto så plutselig skyldtes trykkluft. For det har vi. Bare husk det…hvis du ikke vil ha yrkesnevrose!

Og hvis du ser meg bare annen hver gang nå så vet du hvorfor.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s