En vennlig dask


Noen barn er brune som et nystekt brø’
Noen barn er gule og noen barn er rø’
Noen barn er hvite, noen nesten blå.
Meget er forskjellig – men det er utenpå

(Tekst: Jo Tenfjord/ Melodi: Johan Øfse)

Denne sangen har ikke mindre enn 7 vers, og alle beskriver ytre forskjeller og hentyder til indre likheter. Men neida, dette innlegget handler ikke om barne-oppdragelse eller -sanger. Det handler om sofaer, som kan ligne hverandre utvendig, men ikke i det hele tatt innvendig. Nå er det en altfor lang historie sånn på en lørdags kveld, men jeg skal i alle fall lære dere om MYKE sofaer! Sånne deilige, småshabbye sofaer som tar i mot deg med et sukk, former seg rundt rompa di og lar kroppen din senke seg ned i i en tilstand av fred og sinnsro.

Denne sofaen skal du ikke hoppe i. Men den trenger en dask av og til!

Den ser så snill og vennlig ut der den står. Men hvis du ikke blir streng og dasker den litt innimellom så oppfører den seg DÅRLIG. Den kan komme til å ligne en potetsekk. Den trenger din hjelp for å se bra ut. Helst en gang i uka!

Advertisements

2 thoughts on “En vennlig dask

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s